Et nytt liv…?

Hei,

Dere lurer nok fælt på hvor det er blitt av lille meg?

Vel,…her er jeg, bare milevis av tanker og tastetrykk unna.

Midt opp i alt rotet av det man skal kalle et liv og et hjem…Uten kontroll på noe…du kan tro hvordan det er for kontrollfreaken meg!

rotblogg

I sommer skjedde noe jeg aldri ville tro skulle skje, jeg mistet pappaen min brått og uventet 27.07.13 – jeg vil kalle det for en utavdegsjælopplevelse. Brutalt og grusomt, noe jeg ikke unner min verste fiende en gang! (ikke at jeg har noen fiender som jeg vet …)

  Pappa var min families bauta,overhodet og verdens beste mann blant mange her i lille Orkdal . Jeg savner han…å det vet jeg vi er flere om.

Pappa var virkelig en god mann,bra ektemann,snill bæbæ og en super pappa,- han sa aldri nei,han var gavmild, stilte opp for alle og tenkte sist på seg selv, humor hadde han til tusen og han var morsom! Alle likte pappa…

Jeg har ikke ord, å nå er han borte.

Min pappa.

Borte.

Helt ufattelig.

Tårene kommer…

Jeg vil fortsatt ikke tro på det. Nekter å tro på det.

Jeg er fortsatt i sjokk og feller tårer hver dag for verdens beste pappa som gikk bort så alt for tidlig.

Jeg venter på han enda, venter på at han skal komme hjem fra jobb og parkere bilen ute i gårdsplassen her.

Stakkars mammaen min har blitt enke – hun ble syk oppi alt også – så jeg har vært opptatt med å ta vare på henne og oss som familie. Året 2013 har virkelig vært et ulykkesår for oss. Mannen var jo også syk i begynnelsen av året…jeg som aldri har kjent noen med kreft. Men joda, 2 i min nærmeste familie i løpet av 1 år. Hva f… er det da?

Livet er jammen meg feigt, men man skal visst ha litt motgang…

Huset vi bodde i akkurat 2 år har vi fått solgt, og nå skal vi kjøpe barndomshjemmet mitt. Oppussingsobjekt fra 1973, stort hus med 4 soverom og 3 stuer med et lite kjøkken og et spisskammers.

Stooor forskjell fra vårt lille trygge «nye» hus fra 2005.  Mannen og min sin store drøm var å ta over huset til mamma og pappa. Men det var ikke under slike omstendigheter dette skulle skje!

Opp i alt som har skjedd så ble snuppeline 2 år 28.11.! Jepp. Jeg er mammaen til ei på 2 år nå! Som tiden flyr…!

Men livet går sin gang. Livet kan bare bli bedre fremover nå, noe annet hadde virkelig vært surrealistisk. Vi har opplevd nok sorg, sykdom og alt for et helt liv nå vil jeg si.

Første steg mot å starte å blogge igjen. *PUH* Nå er det tatt, så spørs det vel å se om jeg kommer til å være flittige lise til å blogge da! Alt spørs på så mangt. Orker jeg og vil jeg? Trenger jeg tiden til å skrive og ta vare på min hobby?

Men jeg vet bare en ting folkens, ta vare på de du har nær deg. Du vet ALDRI når du kommer til å se de for siste gang! Fortell folk at du er glad i de og nyt livet.

Vi får håpe vi skrives om ikke alt for lenge igjen, so long until then!

Advertisements

6 kommentarer on “Et nytt liv…?”

  1. Taubanevegen sier:

    Gode, gode tanker til deg. Du har vært gjennom tøffe, tøffe måneder… Jeg mistet også pappaen min helt plutselig (hjerteinfart). Da var jeg 20 og det tok lang, lang tid før jeg klarte å snakke om det uten å gråte. Det vil alltid være et savn å ikke ha han i livet lenger. Barna fikk aldri møte bestefaren sin og han aldri dem og det syns jeg er så trist. Jeg kunne også ønske at pappa og samboeren min hadde fått blitt kjent. Håper mannen din er friskmeldt igjen og at dere får en så god som mulig advent. God klem

    • Takker. Uff. Det var nok et slitent hjerte min far hadde også…Jeg klarer fortsatt ikke å snakke om det uten å gråte. Slitsomt…:/ Trist at barna dine aldri fikk møte sin bestefar og omvendt! Snuppeline fikk møtt sin,så det er nok rart for henne også nå at han plutselig er borte. Trist også at din samboer og far ikke fikk møttes. Her møttes de og ble bestevenner…felles hobby av alle ting! Data! Mannen er foreløpig friskmeldt,men man kan ikke garantere for tilbakefall før etter 5 år. Men joda,adventen den skal vi prøve og nyte. Stor klem tilbake

  2. Kjære deg! Skal si du har hatt en tøff tid. men som du sier, nå kan det bare gå en vei! Jeg sender dere alt jeg har av gode tanker, og håper dagene sakte med sikkert blir lysere og lettere.

    Jeg ble så glad da jeg så innlegget ditt i dag, yes hun er tilbake! 😉 håper jeg hører mer fra deg i tiden fremover :):)

    Klem 🙂

    • Ja,livet er ufattelig trist og tøft til tider for å si det mildt!Men jeg er så heldig og ha utrolige gode venner og familie som har tatt godt vare på meg også da.Takk for gode tanker og ønske om bedre tider. Så koslig og høre at jeg er savnet 🙂 Selfølgelig må jeg høre mer fra meg etterhvert her nå,jeg MÅ jo bare fortsette livet selv om alt har skjedd og jeg ikke henger helt med enda. Jeg kan ikke slutte å leve! stor klem, PS håper det går bra med snuppa di, mannen og de 2 hundene 🙂

  3. Diaperdiva sier:

    Åhh du.. jeg har ikke ord jeg nå.. Så urettferdig livet kan være! Jeg kondolerer og sender varme tanker din og din families vei! ❤
    Og jeg som har mast så mye om at du må begynne å blogge igjen da.. Men jeg setter virkelig pris på kommentarene dine, du er helt gullgod!
    Vakkert det du skrev her, jeg ble rørt til tårer! Og det er så viktig å ta vare på de nærmeste hele tiden, det er en livsregel som må bli flink til å minne meg selv på hver dag!! Takk!
    Klemmer fra meg!

    • Takker. Du har ikke mast, du har bare veiledet meg til å starte og blogge igjen!Takk for det,jeg har i hvert fall fått startet! å jeg takker for det alts! Digger bloggen din,så kommentarer fra meg skal du alltids få så lenge du blogger 😉 Koslig og vite at jeg kan røre noen til tårer ved å skrive mine ord,det gir mening og blogge da. ha en flott førjulstid, stor klem


Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s